De kvalifiserte rådene
De riktige produktene

fasader-og-inneklima

FASADER OG INNEKLIMA
Glassbygg må bygges og driftes med omhu. Det er ingen snarveier hvis lysinnslipp og energibruk
skal tilfredsstille forskriftene

Glassbygg: Mange løsninger men ingen snarveier.

Glassbygg er mer klimafølsomme enn tradisjonelle bygg. Derfor må de bygges og driftes med omhu. Det mener SINTEF-forsker Tor Helge Dokka, som særlig etterlyser gode løsninger for glasstak og atrier. Dette haster, siden nye og innskjerpede regler allerede er på trappene, ifølge Dokka.

Tor Helge Dokka er en av dem her i landet med størst kompetanse når det gjelder energiberegninger for bygg. Nylig holdt han et foredrag på Norske Arkitekters Landsforbunds seminar om glassarkitektur. Der understreket han blant annet at Norge må tilpasse seg internasjonale målsettinger om nedgang i CO2-utslipp. En utslippsreduksjon på anslagsvis 70 prosent innen 2050 krever tøffe tiltak.

En kompakt byggeform er lansert som en av løsningene med hensyn til å få ned energibruken i kontorbygg. Det vil si dype, kvadratiske bygg som medfører et mindre totalareal og dermed et mindre areal å varme opp eller kjøle ned. Dermed kan man også bruke mer glass, blant annet i atrium/glasstak. To slike bygg ble presentert på NALs seminar, blant annet offshoreselskapet Vetco Aibels bygg på Forus ved Stavanger.

Fallgruver ved dype bygg

Dokka er et stykke på vei enig i at en kompakt byggeform er gunstig i et energiperspektiv. Men han har også visse reservasjoner, fordi dype kontorbygg gjør at de som sitter lengst fra fasaden kan få dårligere arbeidsforhold. - På 1970- og begynnelsen av 1980-tallet var det mange som hadde kontorarbeidsplasser som gikk langt innover i bygget. Det man da ser er at de som ikke har tilgang til å styre eget inneklima, for eksempel ved å åpne vinduer, klager mer over inneklimaet enn de som sitter nær fasaden. Det vil ikke si at man ikke skal bygge dype kontorbygg, men man bør gjøre det med omhu, sier Dokka.

I dag er det imidlertid blitt mer vanlig med mobile arbeidsplasser hvor folk beveger seg mer rundt. Derfor kan det gå bra med dype kontorbygg, understreker han. - Men jeg ville ha vært litt forsiktig med å ha for mange permanente arbeidsplasser for langt unna fasaden. I Vetro Aibel-bygget er det imidlertid et internt atrium. Hvis du har tilgang til et atrium og kan åpne et vindu inn dit så er det mer akseptabelt, sier Dokka.

Han maner imidlertid på generelt grunnlag til en viss forsiktighet når det gjelder bruk av glasstak.

- Det er svært effektivt med hensyn til dagslys. Du får mer dagslys inn ved en takflate enn ved en vertikal fasade. Men du har samtidig to andre effekter. For det første får du betydelig mer solinnstråling. Det må du ta hensyn til på en eller annen måte. Det er veldig vanskelig å få til solskjerming av tak så effektivt som i en vertikal fasade. Man bruker ofte seil eller screens, men det er for det første komplisert å styre og er dessuten mindre effektivt enn ytre solskjerming, sier Dokka.

Koblet glass en løsning

Selv om det ifølge Dokka ikke er noen tvil om at utvendig solskjerming er bedre enn innvendig, kommer man ikke bort fra problemene med værslitasje og påfølgende vedlikehold. Som et alternativ har SINTEF-miljøet i noen prosjekter anbefalt løsninger med koblet glass. Det vil si vinduer hvor man først har et 2-lags standard energiglass og utenpå der igjen en koblet ramme, en løsning som er ganske vanlig for hytter. I hulrommet mellom det koblede glasset og energiglasset kan man så montere persienner. - Da er det værbeskyttet samtidig som du får store deler av effekten med utvendig solskjerming, sier Dokka.

- Tilbake til glasstak. Er det slik at dagens glasstak generelt sett er for dårlige?

- Yes. Arkitekter og VVS-eksperter bør i fellesskap arbeide med å utvikle noe som er bra både arkitektonisk, inneklimamessig og energimessig. Og utvikle et sett av kriterier for hvordan dette kan oppfylles. Det er ikke noe fasitsvar på dette spørsmålet. I en rapport vi skrev for Glassbransjeforbundet gikk det fram at det per i dag er vanskelig å finne produkter som tilfredsstiller U-verdien i glasstak. Per i dag er det 30-40 prosent dårligere takvinduer enn vertikale vinduer, slår SINTEF-forskeren fast.

Planlegg framtiden nå

- Er dette en utfordring også for glassprodusentene?

- Ja, men ved bedre glasstak får du også mer snølast og så må du dimensjonere deretter. Men det er viktig at fasade- og glassprodusenter begynner å oppdatere seg på disse problemstillingene. De må begynne å planlegge løsninger for framtidens bygg, ikke bare for de nærmeste årene, sier Dokka, som har fått signaler om at nye, innskjerpede byggeregler er på trappene.

Denne innskjerpingen kommer ikke minst som følge av at det den siste tiden er reist en rekke bygg med hel glassfasade, fordi teknologien gjør dette mulig, hevder Dokka.

SINTEF, som i denne saken er rådgiver for myndighetene, har foreslått to tiltak. Det ene er å sette krav til varmetapstall fra fasaden. Med andre ord at det vil bli stilt krav til både fasaden som helhet og til vinduene. Det andre er krav til soltransmisjon. Her har SINTEF foreslått at følgende formel legges til grunn: Glassareal per kvatratmeter bruksareal ganget med såkalt G-faktor. Det betyr i praksis, ifølge forskeren: - Med 20 prosent vindusareal må du ha en fasade med solinnslipp på maks 25 prosent. Det vil si glass som slipper inn 25 prosent av solvarmen og 50 prosent av lyset. Hvis du vil øke vindusarealet til 30 prosent betyr det at du må ha enda bedre fasade, for eksempel en form for bevegelig solskjerming.

- Er dette noe du tror vil komme?

- Vi tror det. Allerede om et år har vi fått signaler om at sånne krav vil bli innført, sier Dokka.

3-lagsglasset kommer

Han etterlyser mer tverrfaglig prosjektering for å sikre at man kommer i mål med energiregnskapet. - Tradisjonelt har det vært slik at arkitekten tegner bygget og så kommer VVS-ekspertene og «retter opp» de tekniske installasjonene. Det er gammeldags. Slik kan vi ikke fortsette. Det må bli slik at man setter premissene for energi og inneklima før man utformer bygget.

- I ditt forslag til alternative, mer energivennlige løsninger på seminaret er 3-lagsglass et av de mulige virkemidlene. Er det slik å forstå at man ikke kommer utenom 3-lagsglasset i framtida?

- Det var veldig sterk motstand mot 3-lagsglass da den nåværende forskriften var ute på høring. I utgangspunktet ble det foreslått at 3-lagsglass skulle ligge til grunn i forskriften. På grunn av tyngden ble det veldig stor motstand mot det. Man falt ned på et kompromiss hvor man kan bruke 2-lagsglass men med isolert karm. Men det er få som leverer dette i dag! I løpet av 3-5 år tror jeg 3-lagsglass vil være på forskriftsnivå i en eller annen form. Om det blir 2-lagsglass pluss et koblet glass eller 3-lags forseglet glass er vanskelig å si. Men jeg tror at det er i den retningen det går, sier Dokka.

3-lags energiglass sammen med bevegelig og effektiv solskjerming, for eksempel utvendige persienner, er bedre enn solreflekterende glass, hevder han. - Dette fordi det gir bedre lysgjennomslipp (lystransmisjon) og mer sol i vinterhalvåret når du trenger varmen - og lyset - samtidig som det gir meget god solskjerming om sommeren for å minimalisere kjølebehovet. For glasstak vil jeg også anbefale 3-lags energiglass av beste slag, sier Dokka.

Eksponer betong

Et annet virkemiddel han mener er effektivt for å få ned energiforbruket i kontorbygg er å eksponere betongkonstruksjoner. Betong fungerer som en svamp som suger opp varmen om dagen og avgir den om natten. Den er dermed et naturlig varmelager som ifølge Dokka bør utnyttes bedre.

Probemet er imidlertid at betongen kan gi uønsket akustikk. Det er derfor mange senker himlingen og dekker betonggulvet til med tepper. Dokka foreslår å fjerne ihvertfall deler av falsk, akustisk himling for å eksponere betongen bedre. - Men det må balanserers i forhold til akustikken, slik at man ikke får problemer med for eksempel lang etterklangstid, understreker han.

Men det viktigste ønsket hans til bransjen er den kommer opp med gode løsninger for glasstak og atrier. - Dette er det viktig at bransjen tar tak i. Det gjelder løsninger for både dagslys, U-verdi og soltransmisjon, avslutter Tor Helge Dokka.

 

logo villamarkisen

logo-pluss2

logo alfa

logo taasen

sandatex-logo

dickson logo

logo norsol

kjetil-moen-logo

Logo-RHJ-AS

logo hella

logo ecliptic

logo sandnes markise

Solskjermingsforbundet   post@solskjerming.no    92 83 35 40

Produsert av Axentum kommunikasjon i samarbeid med NorsDataSupport