De kvalifiserte rådene
De riktige produktene

dagslys

Å HJELPE DAGSLYSET INN
Slik man styrer lyset inn mot filmrullen eller databrikken for en ønsket effekt, vil arkitekten bruke lys-
åpninger for at lyset kan "forme" rommene. Dette er viktige teknikker, når byggeforskrift stiller krav til
lysinnslipp og energibruk.

 

 

bygge-med-lys- Vinduer som sitter høyt opp mot taket vil gi bedre lys innover i lokalene, sier Sørli, som er partner i Pir II Arkitektkontor AS i Trondheim

- Lys fra en høy vinkel kan også brukes som ledetråd ved plasseringen av vinduer. Dagslyset har best lyskvalitet, gir best trivsel og er gunstigst energimessig, sier han.

 Et av hans nyeste oppdrag er Mæla ungdomsskole i Skien, som vil stå klar i august 2007. Det har tilnærmet passivhus-standard og inngår i SINTEFs prosjekt Smartbygg.

- Både i Kværnhuset og Mæla har det å utnytte dagslyset vært sentralt, sier Sørli.

 

Vegger av cellofan

I Mæla ungdomsskole er alle bygningsmaterialene lysgjennomskinnelige. Den innvendige kledningen er i glass, den utvendige kledningen er i polykarbonat. Isolasjonen består av moniflex, et cellulosebasert materiale som minner om cellofan. Det produseres i Sverige av firmaet Isoflex AB og har tidligere vært brukt i metallkonstruksjoner i tog og busser fordi det har vist gode egenskaper mot fukt. I bygninger har det ikke vært brukt før i så stort omfang, forteller Sørli. Materialet er utprøvd i samarbeid med SINTEF og professor Barbara Matusiak ved NTNU.

I Kvernhuset ungdomsskole var noe av utfordringen å frakte dagslyset inn i de delene av bygget som lå lengst fra fasaden. Sørli testet ut forskjellige løsninger, også denne gang i samarbeid med Barbara Matusiak. Det mest effektive viste seg i akkurat dette bygget å være transparente takkupler. Kuplene ble valgt i plast (polykarbonat), først og fremst av økonomiske årsaker. Men også produktutvalget spilte inn. - Det finnes ikke så mange standardkupler i glass. Hvis det hadde vært snakk om større arealer hadde det vært naturlig å bruke glass i stedet. En ulempe med plast er jo at den over tid vil mattes ned, sier Sørli.

Vertikalt lys er effektivt
Overlys var med andre ord virkemidlet her. Lys fra en høy vinkel kan også brukes som ledetråd ved plasseringen av vinduer. - Vinduer som sitter høyt opp mot taket vil gi bedre lys innover i lokalene, sier Sørli.

Det samme mener arkitekt Einar Jarmund i Jarmund/Vigsnæs AS Arkitekter. - Overlys gir en effektiv lysbruk. Dagslysmengden i vertikalt lys i Norge er mye større enn dagslysmengden i det horisontale lyset. Ved å bruke vertikalt lys kan du få utrolig mye ut av et veldig lite areal. Jamfør de gamle årestuene, hvor det bare var en åpning i taket som lyste opp hele rommet, sier Jarmund.

Jarmund/Vigsnæs er et av landets ledende arkitektkontor og ble for noen år siden av magasinet Wallpaper kåret til et av de 20 viktigste arkitektontorene i verden. De har blant annet tegnet Svalbard Forskningspark og det nyrenoverte Ledelsesbygget til Forsvaret på Akershus, begge ferdigstilt i 2006.

Ledelsesbygget krevde ifølge Jarmund en dynamisk bruk av dagslys, fordi det både var stilt sikkerhetskrav og energimessige maksimumskrav når det gjaldt vindusflater. Det er derfor tre fasadetyper i bygget, som igjen samsvarer med tre måter å bruke dagslyset på, forteller han. - En type har relativt tett tegl. Denne delen rommer cellekontorer. Hvert kontor har et smalt vertikalt vindu fra gulv til tak med en bredde på omlag 70 cm. Dette gjør at man får inn lys i hele vinduets lengde som igjen blir reflektert i sideveggene.

Bruk veggen som reflektor
Ved å la dagslyset reflekteres i veggene utnytter man det bedre, og sparer dermed også elektrisk lys, poengterer Jarmund. - Et lite rom med et lite vindu midt på veggen gir stor kontrast mellom vinduet og veggfasaden ved siden av. Da får du stort behov for å kompensere denne kontrasten med kunstlys, sier han.

Den andre fasadetypen er en mellomløsning tilpasset kollektivt arbeid, og er laget med tanke på kontorlandskap.

- Der ønsket vi å frakte dagslyset langt inn i rommet, gjennom flere rader med arbeidsplasser. Den tredje typen er en hel glassfasade brukt i fellesarealer hvor det var redusert oppvarmingsbehov.

- Betyr dette at vertikale vinduer utnytter dagslyset bedre enn horisontale?

- Nei, det handler om transport av lys. Det finnes også andre måter, for eksempel å bruke smale horisontale lysslisser langs himlingen, sier Jarmund.

Arkitekt Christian Dahle i Dahle & Breitenstein AS opplever imidlertid at vertikale vinduer gir mer lys enn horisontale, og liker denne løsningen. - Da får man inn både høy og lav sol. Mange gamle bygninger har stående vertikale vinduer, det gir ofte veldig godt lys, du kan se ut både når du sitter og når du står. Horisontale vinduer på sin side gir ofte mer de store panoramaene og bevarer utsikten, ikke minst på landet, sier Dahle.

Ved å bruke vertikale vinduer fra himling til gulv mener han at lysinnslippet blir så effektivt at man også kan presse etasjehøyden ned.

- I boligen på Sørumsand er etasjehøyden noen steder nede i 2,50-2,60 meter, sier han.

Pir II arbeider selv med å utvikle måter å bruke dagslyset på. Blant annet har de deltatt i utviklingen av den såkalte dagslysarmaturen (se egen sak).

For tiden er de i gang med å planlegge et nytt museum i Nedre Elvehavn i Trondheim, som skal romme Håkon Bleken og Inger Sitters kunstsamlinger. Selve museet er plassert under bakken, hvor dagslys vil falle inn gjennom store overlysprismer i glass som stikker opp av plassen utenfor.

Dagslys og byggeforskrifter

Ogmund Sørli tror ikke de nye byggeforskriftene vil begrense tilgangen til dagslys i norske bygg, i hvert fall ikke på lang sikt.

- Glassbruken er hele tiden i utvikling, fra argon til krypton som isolasjon, og med spacere som blir stadig bedre slik at man unngår kuldebroer. Så selv om kravene blir enda strengere tror jeg produktene bare vil bli bedre.

Christian Dahle ser også på nye forskrifter mer som en utfordring enn et problem.

- Man kan for eksempel ha kompakte, tjukke vegger i noen deler av bygget og åpnere løsninger andre steder, slik Jarmund/Vigsnæs har gjort med Forsvarets Ledelsesbygg. Man kan også bruke vinduer som en del av en struktur. For eksempel la små vinduer danne et mønster som perforerer veggen, sier han.

Einar Jarmund mener utfordringen først og fremst ligger i å øke kun nskapene om hvordan man kan transportere dagslyset. Likevel ville han helst ha sluppet å forholde seg til de skjerpede energikravene.

- Det vi gleder oss til er den dagen det eksisterer vakkert glass som er like godt isolert som en vanlig yttervegg. Da har vi full frihet!

Sverre Tangen i Glassbransjeforbundet mener det er lite man kan gjøre for å bedre isolasjonsevnen på tolagsglass.

- Heller ikke bruken av varmkant har avgjørende virkning på U-verdien, Derimot er trelagsruter er fortsatt et godt alternativ og de kan leveres med U-verdi ned til 0,5 W m2K.

- Strålingstapet er redusert til nærmest null og det er det som har gjort utviklingen så langt så positiv, Det må nok gjøres en del arkitektoniske grep for å unngå utvendig kondens på så gode vinduer, men det er mulig. Det finnes mange veier å gå selv om tolagsruten ikke kan forbedres betydelig, mener Sverre Tangen.

Nyutviklet dagslysarmatur

Stipendiat Tore Kolås ved NTNU har vært med på å utvikle et norsk dagslyssystem, dagslysarmaturen, gjennom et forskningsprosjekt i regi av blant andre SINTEF, NTNU og belysningsprodusenten Luxo.

- Dagslysarmaturen bygger på hybrid belysning. Det vil si at den integrerer elektrisk lys og dagslys i en felles enhet. Dagslysarmaturen gir energibesparing ved at det elektriske lyset reguleres i takt med tilgangen på dagslys. Den kan monteres i vinduet som en del av en lyshylle, hvor også dagslyspersienner kan inngå. Verdien i de ulike dagslyssystemene ligger først og fremst på komfort-siden, ved at de gir lysere og hyggeligere rom, mener NTNU-forskeren. I tillegg reduserer de behovet for elektrisk lys, og gir dermed gode muligheter for energisparing, sier han.

- Veldig mange arkitekter er interessert i måter å utnytte dagslyset på nå, sier Tore Kolås.

NTNU-forskere: Slik utnytter du dagslyset

Dagslyset kan utnyttes bedre enn det man ser i tradisjonelle vindusløsninger. Det kan også bidra til å få rom til å virke større. Og det kan, ved hjelp av nye hjelpemidler, ledes inn i rommet slik at det ikke bare er området nærmest vinduet som blir belyst.

Barbara Matusiak, professor i arkitektur ved NTNU, publiserte nylig en undersøkelse som tar for seg hvordan vinduenes form og plassering påvirker vår oppfattelse av et roms størrelse. Det er ikke nødvendigvis bare slik, ifølge Matusiak, at jo større vinduer man bruker, jo større og lysere virker rommet. Det det handler om er å styre lyset inn i rommet på en slik måte at lyset reflekteres av tak og vegger. Da får man utnyttet dagslyset bedre, i stedet for at det bare er området rett innenfor vinduet som belyses, hevder hun.

Matusiak har dette rådet om hvordan man kan få rommet til å virke større, eller rettere sagt bredere: Plasser vinduene nær sideveggene. Dette vil gi mer lys på sideveggene og skape et inntrykk av at de står lengre fra hverandre. Dermed virker rommet bredere. Dessuten: Velg horisontale smale vinduer. Det gjør at veggen med vindu virker bredere. Hvis vinduet går helt inntil sideveggene gir det dessuten bedre lys på disse veggene. Unntaket er lave rom, hvor et horisontalt vindu vil få hele rommet til å virke lavere.

Splitt vinduer i to
- Er det slik at man kan få inn mye dagslys også ved bruk av relativt små vindusflater?

- Det er ikke så enkelt å oppnå høyt dagslysnivå i rommet med et beskjedent glassareal, men det er mulig å maksimere romfølelsen. For eksempel, i stedet for å tegne ett stort vindu i en vindusvegg er det fordelaktig å splitte det i to vinduer hvor det ene plasseres inntil en av sideveggene, himling eller golv. Dette vil fungere, selv om de to vinduene har ulik størrelse og form, sier Matusiak.

Hun mener kunnskapen om en mer «økonomisk» bruk av vindusflater har betydning i en tid hvor man ser etter energieffektive løsninger. - Mange arkitekter velger å tegne store glassfasader som dekker hele vindusveggen. Både romfølelsen og dagslysnivået i rommet blir maksimert. Dette fører uunngåelig til høyt energiforbruk, noe som strider mot prinsippene om bærekraftig utvikling. Jeg håper at denne undersøkelsen vil inspirere noen av mine kolleger til å tegne bygg med alternative løsninger, men hvor romfølelsen fortsatt er høy, sier Matusiak.

Måten dagslyset slippes inn i rommet påvirker oppfattelsen av rommets dimensjoner i meget stor grad og kan brukes bevisst for å finjustere rommets dimensjoner, understreker hun. - For eksempel: Hvis man ønsker å motvirke følelsen av en lav himling, bør man sende dagslyset til taket. På denne måten vil høyden av rommet tilsynelatende utvides, avslutter Matusiak.

Persienner som leder lys

Utnyttelse av dagslyset er også viktig i Tore Kolås’ doktorgradsprosjekt ved NTNU, som handler om dagslyspersienner. Til forskjell fra vanlige persienner, som har som eneste oppgave å stenge lyset ute, kan dagslyspersienner både reflektere bort uønsket, direkte sollys og lede dagslys inn i rommets himling.

Dagslyspersiennene er et av flere såkalte dagslyssystemer som er utviklet de siste årene med utgangspunkt nettopp i dette dilemmaet: Ofte ønsker man å reflektere bort sterkt sollys, men samtidig beholde det mer diffuse himmellyset og spre det innover i rommet. Andre dagslyssystemer er lyshyllen og lysdirigerende glass (se faktaramme). Siden alle disse systemene i større eller mindre grad begrenser utsikten, bør de ifølge Kolås monteres i den øvre delen av et todelt vindu. Av samme grunn egner de seg også bedre i næringsbygg og offentlige bygg enn i privatboliger.

Persienne som brukes til å dirigere lyset, ved å reflektere direkte sollys rett ut igjen eller ved å lede dagslyset inn i rommets himling. Forhandles via solskjermings-produsenten Vental, og skal være det eneste av disse systemene som kan bestilles her i landet.

Lyshyller
En hylle av for eksempel aluminium eller glass med en innebygget reflektor. Hyllen monteres horisontalt på vinduet enten innvendig eller utvendig for å dirigere dagslyset mot himlingen. Lyshyllen er mest effektiv hvis den plasseres på utsiden av fasaden, men virker mindre forstyrrende på fasaden hvis den plasseres innvendig.

Lysdirigerende glass
Laminert glass med transparente plastlameller integrert i glasset, som gjør at sollyset i stedet for å passere rett gjennom glasset blir sendt opp i himlingen. Man kan ikke se gjennom dette glasset.

Prismepaneler
Plastprismer som ofte har en sagtannform på den ene siden og plan overflate på den andre. Panelet stenger ute lys fra en spesiell retning, for eksempel direkte sollys, mens det diffuse himmellyset går gjennom. Prismepanelet følger gjerne solas posisjon på himmelen. Et prismepanel kan du ikke se gjennom.

Edmonds panel
Består av enten et tjukkere plastpanel eller en tynn folie. I motsetning til prismepanelet som man ikke kan se gjennom, er Edmonds panel delvis transparent, samtidig som solen ovenfra vil bli sterkt redusert og dirigeres mot himlingen. Er montert i et lite felt på Kvernhuset Ungdomsskole i Fredrikstad.

 

logo villamarkisen

logo-pluss2

logo alfa

logo taasen

sandatex-logo

dickson logo

logo norsol

kjetil-moen-logo

Logo-RHJ-AS

logo hella

logo ecliptic

rtlogo

Solskjermingsforbundet   post@solskjerming.no    92 83 35 40

Produsert av Axentum kommunikasjon i samarbeid med NorsDataSupport